I dag har vi hatt en slitsom dag. Fra Sjøåsen til Namsos var det greit terreng. Men fra Namsos til ferga på Lund var det noe helt annet. Maken til berg og dalbane har vi ikke møtt på siden turen startet. Det førte selvsagt til at vi brukte mye tid og krefter. Siden fergetidene her ikke er særlig gunstig for syklister, eller bilister for den saks skyld, måtte vi kjappe oss for å rekke ferga. Rakk vi den ikke måtte vi ha ventet i godt over en time på neste. Siden det er vanskelig å beregne tid, tok vi oss ikke tid til å stoppe og spise. Og bra var det, for vi rakk så vidt å bestille og motta hver vår hamburger før ferga la til kai. 78 kilometer uten å spise gjør selvsagt ikke godt. Derfor stoppet vi litt på andre siden for å ta oss inn igjen. Etter hvilen syklet vi videre til Kolvereid, som forøvrig hevder å være Norges minste by, hvor vi handlet inn til grilling når vi fant ett sted ved havet for å sove. Vi møtte også to hyggelige Engelske jenter som syklet Kristiansand-Hammerfest langs hele kystlinja. Vi tror vi fikk overbevist dem om at de burde ta turen til Nordkapp når de først var så nærme. Etter noen mil til fant vi ett nydelig sted for å slå oss til ro på. Utsikten fra campen ser dere på bildet. Vi ligger faktisk i hagen til noen vi møtte, som lyder navnet Horn. Veldig hyggelig mann som åpnet både hage, do og hus til oss. Vi var raske til å fyre opp grillen. Vi var sultne da vi handlet så vi hadde en flintstek, tre franske biffer og en stor marinert entrecote i tillegg til grønnsaker og potetsalat. Mens maten lagde seg selv badet vi litt, forfriskende! (Det betyr kaldt.) Etter ett solid måltid ble det kveld. Været i dag har vært kjempebra. Det har vært skikkelig varmt, så vi har drukket vann som om det var "no tomorrow".
Dagens sitat kom fra Iain; vi kan ikke satse på at det er butikker overalt når det er sju mil mellom skiltene.
Det ble syklet 115 kilometer i dag. Men det ble en tyngre etappe enn det foregående på grunn av alle de svartens oppoverbakkene. Heller ikke de Engelske jentene satte pris på de. Til og med ikke dansken likte de. dansken er en mann vi har møtt ett par ganger nå. Han har syklet 4200 kilometer nå, fra han startet i Italia. Skal dere lese noens sykleblogg bør dere lese hans, om han har en. Vi blir jo som noviser og regne i forhold. I morgen skal vi passere Brønnøysund med noen mil, det betyr at brødrene snart er halvveis.
Selv om det betyr litt mindre for oss nå som vi har møtt en som virkelig er på tur.
Hyggelig folk her i nord-trøndelag forresten, i dag ble vi tutet på og vist fingeren av samme person helt uten grunn. Slikt varmer ett syklehjerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar