Dag 14 Da er vi endelig kommet til Lofo

Dag 14

Da er vi endelig kommet til Lofoten. Det var ikke bare enkelt. De 90 kilometerene vi fikk vite vi var unna
Bodø, viste seg å være 121. Rimelig kjedelig nyhet siden vi satset på en rolig dag og tidlig kveld. Vi stod opp før hanen i dag for å rekke fergen. Det var ikke noe problem, ettersom vi sov en meter fra fergekøa. Vi våknet da den første bilen kom med musikken på full guffe. Før vi hoppet på ferga, rakk vi å konstantere at myggen ser ut til å bli større og større jo lengre nord vi kommer. Gleder oss til Nordkapp! Frokost på ferga ble til skifte på ett toalett på ett hotell uten folk i resepsjonen. Litt freidig gjort, men vi er snille gutter. Da vi kom ut så vi pinadø jentene igjen, som satt og spiste frokost på parkeringsplassen rett foran oss. De hadde tatt buss fra fergeterminalen gjennom Saltfjellstunnellen for å ta oss igjen. Etter litt planlegging tok vi fått på etappen rekord-tidlig, 08.45! Jobbtid! Det viste seg at vi trengte tiden for vi kom til Bodø 45 minutter før ferga dro. Vi lokaliserte terminalen, møtte MC-folka igjen og syklet i full fart mot sentrum for å finne noe å spise. Det ble til at vi kjøpte oss to 30cm baguetter hver fra Subway. Størrelsen på matbestillingen gjenspeiler energien vi brukte for å komme oss til Bodø fra Ørnes. 121 knallharde kilometer med motvind, kulde, oppoverbakker og omveier krever naturligvis sitt. Det kjedeligste var da vi syklet over Saltstraumbrua og kunne se Bodø rett over fjorden, samtidig kunne vi se den kjipe og lange omveien vi måtte sykle på 31 kilometer. Maken til kronglete, trang og kupert vei har vi ikke sett siden vi startet. Det er nesten så vi mistenker de ikke ønsker at folk skal komme seg til Bodø. Det ble heldigvis bedre når RV17 ble til RV80 som har syklesti, selv om vi faktisk ble tutet på og rekket finger mot da vi forflyttet oss ryddig og rent over til sykkelstien. Forvirret fyr tydeligvis, for trafikken løste seg fort opp når vi kom oss unna. Deretter var det bare sjarmøretappen til sentrum igjen trodde vi. Det viste seg at Bodø hadde en sinnsykt lang innfartsvei, og da den var over var vi plutselig på havna. Vi må ha bommet på en avkjørsel, for Bodø er vel mer enn dette? Etter å regelrett ha slukt maten på båten mot Lofoten sovnet alle tre. Vi mistenkter at dette ikke var noe pent syn for de andre passasjerene, for det virket som mange satt og kikket på oss da vi våknet etter en god time. Kanskje ikke så rart med tanke på at det var tre mannfolk i trange sykkelklær rundt ett bord med restene fra måltidet, som sannsynligvis sov veldig tungt i de ukomfortable stolene. Sjansene for at vi presset ut en og annen snorke lyd er vel også relativt høy. I tillegg lukter det ikke blomstereng av alle de våte klærne våre for å si det slik. Plutselig var båtturen over og vi syklet de 200 meterene til campingen hvor vi møtte jentene igjen. Mistanken om at dansken er borte for godt ble vel bekreftet i dag, i å med at han ikke er å se. Etter oppskriftsmessig oppsetting av telt ble det planlegging av resten av turen, med god hjelp av Øyvind og Gulesider på telefonen. Vi kommer til å følge kysten nordover. Det vil si at ruten i grove trekk vil være som følger: Stokmarknes, Andøya, Tromsø, Olderdalen og så E6 opp mot Nordkapp. Dette er rundt regnet 950 kilometer, og total lengde på turen blir da noget over 2600. Litt kortere enn planlagt, men vi kunne rett og slett ikke sykle innom den ene fjorden, på grunn av lange tunneller som er stengte for syklister. Dårlige forberedelser kalles det. Vi har så god tid nå at vi kommer til å ta det litt rolig, for å se hva for noe morsomt vi kan finne på langs veien. En kveld ute i Tromsø kunne friste, men det spørs hvor mye som skjer der en tirsdagskveld.

Vi møtte noen Nederlendere i dag som hadde forvillet seg på sykkelferie i Norge. De hadde visst hatt en brå overgang da de byttet ut Nederlanske flate veier, med de Norske oppoverbakkene. Vi er ikke det minste overrasket.

Dagens mest uheldigste er vanskelig å kåre. Kanditat nummer 1 er Rune som sov på seg strekk i hoften på båten over til Lofoten. Kandidat nummer 2 er Iain som i sakte fart oppover ett fjell kom borti bakhjulet til Magnus med sitt forhjul. Dette førte til at begge mistet balansen. Magnus klarte og hente seg inn, noe Iain ikke gjorde. Det førte til en stillestående velt, som ifølge Rune så komisk ut. Heldigvis ble det ingen skader eller skrubbsår, så vi slapp å ta frem Disney-plastrene våre.

Ellers vil vi opplyse om at vi slo ett slag for syklistene i dag. Da vi møtte MC gjengen igjen, sa de at de var virkelig imponerte lurte på hva vi var laget at. Vi svarte selvsagt "Stål". Dette er flere fergen vi tar sammen med de på 2 dager. Så der kan man se, forskjellen mellom sykkelferie og motorsykkelferie er ikke så stor. De hadde forøvrig latt det gått sport i å tippe på om vi greier neste ferge. Vi er selvfølgelig bare glade for å gi ferien deres meningsfull innhold.

Til slutt vil Rune runde av med å hilse til unge Leithe og si; "Godt jobbet!"