Dag 6 I dag har vi endelig hatt en dag

Dag 6

I dag har vi endelig hatt en dag hvor alt har gått på skinner. Det eneste problemet vi har hatt i dag er at bagasjebrettet til Rune løsnet rett før Hønefoss. Det fikset vi lett hos Glade Hjul som er den mest imponerende sykkelbutikken vi har sett. Ikke ville de ha penger heller. Makan! Etter at vi startet fra Hokksund i morges og fylt på flaskene hos Th. Liens turistbusser, kom vi oss enkelt til Hønefoss. Vi kjenner at vi omsider blir mindre og mindre sure i føttene om morgenen nå, og det er vi veldig glade for, nå som vi kjente hvordan en dag kan starte i stedet for å pine seg igjennom den første mila. I Hønefoss fikset vi oss lunch på ei lita sjappe. Magnus spiste en middag. Rune slo like greit til med to. Ut fra Hønefoss møtte vi på vår første skikkelig lange oppover bakke. 9% stigning i 1,4 kilometer. Den gikk forholdsvis greit og plutselig var i Jevnaker, som vi brukte 2 minutter på å trille forbi. Videre syklet vi langs en tilsynelatende uendelig fjord og begynte å krysse de små "fjellene" før vi etterhvert kom til en Esso stasjon hvor vi varmet oss på kaffe og Ingers superrugbrød, som ikke er fult så supert. Ring heller mamma og spør om skikkelig brød. På Esson kom vi i snakk med en type som mente at riksvei 4 var kortest, flatest og lettest måte å komme seg til Gjøvik på. Da var vi ikke vonde å be selvsagt, men etterhvert fant vi ut at han hadde glemt en liten detalj; den startet med en 8600 meter lang oppoverbakke. Nei, det er ingen skrivefeil. Noe særlig slakk var den heller ikke. Vi bet tenna sammen og fullførte med kun en pit-stop og lurte på hvordan i all verden den andre veien var. Det ble vel litt banning over at enhver sving kun skjulte mer oppoverbakke også. Vi kom også i snakk med de to jentene bak disken på Esso. De mente vi var spreke som hadde lagt ut på en slik tur. De var pene, så vi var veldig enige. Vel på toppen av de 8600 meterene fikk vi betalt for slitet. Vi så godt som trillet de resterende 53 kilometerene ned til gjøvik, hvor vi løp inn på Kiwi 5 minutter før stengetid og slo fast at de ikke måtte finne på å stenge før vi hadde fått handlet. Deretter syklet vi opp den samme bakken vi kom fra, for å ta inn på ett vandrehjem. Ubeskrivelig godt med dusj og seng når man har syklet 155 kilometer i regn og vind. Vi hadde faktisk drøye 5 minutter uten motvind i dag, det var nesten så vi savnet den. På vandrehjemmet møtte vi en nordlending med sterke meninger som syklet motsatt rute. Hele turen hadde vært fantastisk sa han, men halvparten av syklingen var med livets innsats. På toppen av det hele hadde vi valgt riv ruskende gal rute. En kan jo ikke begynne i sør må skjønne. Han havnet heldigvis ikke på vårt rom, så vi slapp unna etterhvert.

155 kilometer var ikke så ille som fryktet. Men vi legger merke til at Rune er sprekere om morgenen, mens Magnus er full av energi mot slutten av dagen. Så langt har det ikke ført til noe krangling, men alt kan skje når man er sliten på slutten av dagen. Vi satser på å holde oss siviliserte også i fremtiden. 155 kilometer betyr også at vi har tatt inn enn god del av det tapte og at vi derfor ligger godt an til å plukke opp Iain på Oppdal på fredag. Iain vil ikke sykle hele veien skjønner dere.

Bildet idag viser hvor fort ett rom blir forvandlet til ett tørkestativ når det ankommer to våte og svette sykkelturister. Håper bildet er bedre enn det ser ut til..